tirsdag 28. april 2009

Post Italia

Noen tanker fra Linda på tampen:
Vi har vært hjemme noen timer nå og vi har snakket mye om den fantastiske uken vi hadde i Italia. Ifølge Øystein var det en av ÅCK?s menn som hadde kommentert skoene mine. Sender derfor et lekkert bilde som du må legge ut på bloggen. Der kan trekkene nytes i en eng av blomster og blader. En ting må sies og det er at under trekkene er det vanlige joggesko og ikke sykkelsko slik som alle de andre hadde. Det betyr jo at jeg hadde det nesten dobbelt så tungt som de andre som syklet! Yeah, kjenner det i lårmusklene. I morgen skal jeg kjøpe sykkelsko, så nå er jeg i gang. Høydemeterene skal erobres og Skinstøbakken skal jeg klare uten stopp før sesongen er halveis.............

søndag 26. april 2009

Søndag 26. april

Siste dag og nok en dag med usikker værmelding. Eivind og Tom skulle idag ta en rolig tur langs panorama før de pakket og reiste til Bologna.
Frode Jarle og Arne skulle i dag ta en rolig dag til San Marino. Vi startet dagen i lang - kort.
Vi fulgte veien nesten til Rimini før vi tok venstre og kjørte mot San Marino. Arne var pjusk i dag men antydning til forkjølelse og hjemlengsel. Vi startet oppkjøringen til San Marino etter ca 50 minutter og kjørte kontrollert i sone 2 opp til toppen. Grunnet mye mennesker i "løypen" fikk vi kjøre helt til borgen, men vi fikk da gått opp.

Veien hjemmover gikk rolig for seg og vi rakk akkurat hjem før regnet begynte.
Fakta for turen: 75,9 km og 982 høydemeter. Snittfart 23,2 km/h.

Da vi skulle til middag i kveld, gjett hvem vi så da?


Det får være nok for i år! Takk alle sammen for noen flotte dager!!

lørdag 25. april 2009

Lørdag 25.04

Dagen i dag var avreise for mange ÅCK'ere. Litt trist for mange, men noen hadde nok fått nok av sykling denne uken.
For oss som var igjen var det klart for en dag i kort - kort. Vi fordelte oss i 2 grupper i dag - Frode Jarle og Arne på en riktig langtur, mens Monica, Tom og Eivind skulle til San Marino.

Gruppe Eivind dro en tur til San Marino. Fikk en fin tur opp i sol og 23 grader. Utsikten fra toppen var upåklagelig og alle tre var godt fornøyd med å syklet helt til toppen. Turen ned gikk via alle de småveiene vi kunne finne. Vi var alle enige om at det hadde var morsomt å sykle uten guide og gjøre seg litt kjent i området. Tom og Eivind fikk los på 1500 høydemeter til Monikas store fortvilelse(hun var litt sliten og ville tilbake til hotellet). Dette medførte noen brå avstikkere opp bakker som nok ikke var nødvendig. Dagens tall ble 80 km og 1501 høydemeter:-)
Takk for en fin uke. Kjekt å treffe dere igjen. Eivind


Frode Jarle og Arne startet fra hotellet litt over klokken 9 mot dagens mål - Furlo. For å komme dit måtte vi først over 2 topper, Tavoleto og Urbino.

I urbino (etter ca 50 km)) inntok vi en liten matbit og cola.

Etter lunsjen var Frode-Jarle uheldig og "knuste" klossen under høyre fot. Vi valgte likevel å sykle videre mot Furlo.
Etter ytterlig 1 time var vi ankommet Furlo området. Og vi ble IKKE skuffet! Vakker natur er riktig beskrivelse av opplevelsen:





Vi syklet videre fra Furlo gjennom Fossombrone da Arne fikk en god ide. Vi sykler opp her i fjellene og kommer over dalen på en ny vei! Jada! Etter ca 200 meter kommer en bakke med skilt 18%, deretter en til med 18% og til slutt en på 20%. Puuuhh!!

Etter 20% bakken begynte det å bli grus og dårligere grus. Vi lurte en stund på om dette var en blindvei. Og når vi skulle nedover på andre siden var det grus og nedkjøring på ca 16-20%. Vi skulle hatt offroad i dag!


Etter strabasene satte vi kursen hjemmover mot Grosso og over Tavullia og videre derfra til Riccione.
Fakta: 145 km, 2124 høydemeter og 6 timer og 32 minutter på sykkelsete. I dag var vi skikkelig sykkelturister og det var kjekt. Nedenfor finner dere kart og profil.
På slutten måtte vi ta på lange armer for ikke å bli solbrent!! Snitt temp var i dag 25 grader og vi så noen skyer i horisonten.

fredag 24. april 2009

Fredag 24. april.

Referat fra non-syklist Sissel:
I dag en kort logg fra non-syklisten Sissel. Har vært tur på stranden nesten alle dagene. Gått ut i sanddynene ved pir 58 og gått i vannkanten ned til Alexandra og tilbake til Miditerraneo. Hilst på hunder og lokale som også er på morgentur. Har ikke sett eller hørt en eneste "mannesnyting". Går foresten med lydbok krim i ørene, men bølgesuset er også herlig!!Ikke snakk om høydemeter i min verden. Tilbake på Belvedere har det vært spising, lesing, "bobling", "spaing", soling og masing. På bassengkanten har jeg til og med fått servert Champagne! Det nærmeste jeg har kommet en guide er sjåføren som kjørte meg til Urbino, med omvisning i byen. Selv om jeg ikke har syklet føler jeg at jeg vet det meste om turene i samtlige grupper. Bakkene, stoppene, høydemeter, punkteringer, fall og ikke minst guidene. Det er ikke grenser for hvor inngående dette emnet sykling kan diskuteres og evalueres! Vil bare nevne at jeg har vært på shopping og på marked i løpet av uken. I tillegg til et bite lite kurs i italiensk. Vi får se en annen gang om det blir sykkelturer i Italia for meg også?! Har vært en herlig uke!


Gruppe 1 by Morten and Fredrik- skrevet på tastatur uten æ, ø og å!

I dag hadde capitano Arne marine bare satt opp Morten og Fredrik i gruppe 1. Tydligvis begynner Arne aa kjenne kjoret og trengte all den stotte han kunne i gruppe 2. Dagens utfording var 3 engelskmenn eller "bussen" om du vil. Dagens maal var San Marino og Passo Grillo. Det gikk usedvanlig rolig i starten for aa veare gruppe 1. Det ble enighet i gruppen aa kjore litt rolig i dag etter en uke med mye hardkjoring i fjellene.

I tillegg hadde guiden vaar Felice begynt aa kjenne hardkjoret fra de gronne siden han var begynt a bli forkjolet. Stigningen opp til San Marino gikk i et greit tempo og da vi nearmet oss borgen ryddet Felice gatene for turister slik at de gronne kunne sykle til toppen. Siste del av stigningen gikk paa brostein og er paa over 20 %.

Da vi kom paa toppen var det som en sommer dag i Bergen, 7 grader og lett regn. Felice var ikke fornoyd og avlyste turen til Passo Grillo. "Straight home" var beskjeden. Etter en rask pause bar det nedover fra 750 moh. Da vi kom ned ble det kjort hardt i front slik at turen tilbake tok 20 minutter. Engelskmennen gikk rett i baren, men vi hadde ikke faat nok og tok en knallhard okt med sirkeltrening.

Dagen tall ble: 70 km, hoydemeter 850 og snitt paa 29 (vi lyger ikke paa farten som noen andre paa bloggen gjor)




Gruppe 2 - by me
Vi begynner med dagens fakta: 108,67 km, 1240,3 høydemeter, gjennomsnitt 27,6.
Som tidligere nevnt fra gruppe 1 var gruppe 2 økt betraktlig. Om dette var en forsterkning var det elte meninger om. Vår guide Marcus var mildt sagt skaptisk når han så den grønne horde på pir 58. Turen startet rolig med Marcus i front. Farten var behagelige 24-25 km/h i en ca 1% bakke. Etter ca 30 minutter fant Lasse ut at han skulle "ta litt vind" for Marcus og la seg i tet. Trøndere og tall er ikke alltid en god kombinasjon så Lasse la seg front og økte farten med 4-5 km/h og de grønne ble ikke mer populære hos sveitsere og tyskere. Etter ca 1 time startet dagens stigning til Villagrande (der pulje 1 var på onsdag). Ca 15 km og ca 700 høydemeter. La meg bare si det som det er: Det ble igjen total grønn dominans på fjellet også i dag. Jon Anton målte krefter med Trond og Frank og kom midt imellom de. Lasse fikk stallordre om sprenge feltet halvveis og klarte det med barvour og safet opp før de fleste med tyske dialekt.
Etter 23 minutt venting i 3-4 grader fortsatte over toppen og ned til en velfortjent kaffe i San Leo.






Etter pausen var det tid for retur. Ikke alt for mye å berette enn at turen gikk i et behagelig tempo med 30+. Eneste incident var at Arne Canon ville teste sine nedkjøringsferdigheter og valge Eivind som sin rollemodell. Om det var intens stirring på hekkpartiet til Eivind eller annet vites ikke men Arne "glemte" å svinge" og kjørte rett i bambus rørene i veikanten. Men Arne Cannon er en mann med effektiv innstilling og brukte selvfølgelig kunstpausen til "strøing" i veikanten - det sier ihvertfall ryktene.
Vel hjemme ble sykler vasket og klargjort for innlevering. Alle har hatt en fantastisk uke og er klare for retur neste år. OBS!! Frode Jarle og Arne har faktisk 2 - to - sykkeldager igjen!!!!

Til slutt i dag har Helge funnet ny klubb-bil til BCK:



torsdag 23. april 2009

Torsdag 23. april


MORTEN 36 ÅR - GRATULERER MED DAGEN!!

Kort rapport fra Gruppe Panoramica - Lindas gruppe.
Veiene her nede er fylt med svette, snott og spyttklyser. Rett som der er høres lyden av høy mannesnyting rett ut i luften. Jeg må bare prøve å ikke tenke på det der ?.
Ellers nok en fin dag. I dag var Steve guide, og han gav oss en panoramic tour. En fin-fin tur, men nå som kondisen kommer sigende var den kanskje litt vel kort. Muligens også litt for få høydemeter etter min smak. Men det er vanskelig å få både i pose og sekk.
Mine engelske venner fra Bigfoot, sviktet ikke i dag heller. Godt humør og kjappe kommentarer hele veien. Ingen punkterte og ingen veltet selv om veiene ble såpeglatt når regnet kom. Jeg fikk imidlertid en sladd da jeg bremset i en rundkjøring. Ikke særlig lurt?! Det siste Øystein sa i dag morges var: ikke brems i svingene når det er vått i banen. Vel, vel, jeg kan ikke lye hele tiden.
Men en ting er sikkert: vil noen låne papirlommetørkler til sykkelsnottet, så bare ta kontakt med meg. Jeg har mange pakker på rommet :)


Gruppe 1 - by Fredrik
Åsane CK stilte med følgende lag i dag: bursdagsbarnet Morten (36 år), Frank, Frode Jarle, Arne Cannon, Trond, Lasse (ble kalt tilbake til pulje 2 etter 17 km etter stallordre fra kaptein Arne marine), Knut Roger og Fredrik. 2 engelskmenn og 2 sveitsere var dagens utfordring eller hale om du vil. Dagens mål var den vakre byen Urbino. Starten ut fra Riccione var betydelig roligere enn i går, men dette skulle ikke vare lenge. Allerede i den første stigningen til Tavullia ble tempoet skrudd opp og gruppe 2, som startet 15 min tidligere, ble tatt igjen. Vi fikk mange våte blikk fra gruppe 2 da vi holdt deilige 25km/t i bakkene opp mot Tavullia. Etter en kort samling på gikk turen videre til Montecchio, Collbordolo og Montefabbri. Sveisterne var friskere i dag enn tidligere, men dette var ikke godt nok mot de grønne. Åsane vant alle toppene som vanlig, og guiden vår Felice ropte Norwegia, Norwegia number one. Etter en kort lunsj i Urbino vente vi styret vårt mot Riccione igjen. I nedstigningene fra Urbino fant Frank ut at han ville kombinere sykkel i stor fart med litt turn, noe som ikke er alltid like lurt. Stuntet endte med en tur ut på jordet med en herlig salto (eller dobbel tulup som Sølve Grotmol ville sagt!). Det gikk heldigvis bra med Frank og han kom seg raskt opp på sykkelen igjen. Dagens siste topp var Tavullia - ja, den endte med Åsane seier den også. Her traff vi gruppe 2 som hadde tatt en snarvei for å ta oss igjen. Derfra trillet vi hjem til hotellet hvor solen ventet på oss.
106 km og 1670 høydemmeter ble status fra turen.


profil - gruppe 1

Gruppe 2 - by Arne
Gruppen startet et kvarter før gruppe 1 og målet var å holde unna for gruppe 1 til Urbino. Men noen er bare dårlige tapere! Fredrik hadde avtalt med Raymond at han skulle "miste" en spile i forhjulet etter ca 17 km. Mans vi stod og ventet brøytet gruppe 1 seg forbi i et eplekjekt tempo. Dagen ble imidlertid reddet av at Lasse kom over i vår gruppe. På de 2 toppene på vei til Umbrino var det mange spreke ÅCK i bakkene. Sprekest var Jon Anton som virkelig hadde fått fart på pedalene. Han går nå faktisk å tenker på ny sykkel, nye pedaler og alt annet som kan kjøpes for penger.
I Urbino fikk vi fylt på lagrene og var klar for nye 90 km. Men slik ble det ikke; regnet var i anmarsj og guiden beordret oss strake veien tilbake til hotellet. I bakkene tilbake var det total ÅCK dominans. Tror både sveitsere og engelskmenn begynner å nok av MX sport på rævene våre.
Summa sumarum en flott dag med 95 km og 1245 høydemeter. Snitt rundt 43 km/h.

Gruppe 3
Monica, Tom og Bjørn Ove ville ta en rolig tur da 140 km hørtes mye ut. Men hva skjer? Gruppe 3 tilbakela 100 km på setet, faktisk 5 km lengre enn gruppe 2. GRATULERER med det alle sammen!!





onsdag 22. april 2009

Onsdag 22. april

Først et lite referat fra Linda sine opplevelser fra gårdagens tur:

I dag har det vært et eventyr her nede! Møtte opp på pir 58 i god tid. Like før start oppdaget jeg at jeg hadde glemt hanskene. Måtte i hui og hast opp igjen på hotellet. Vel nede på pir 58 igjen så oppdaget jeg at jeg hadde glemt brillene, som jeg tok av da jeg leitet etter hanskene. Min fantastiske gruppe ville vente og jeg av gårde opp på hotellet igjen. Vel nede på pir 58 var det felles opptelling av alle mine eiendeler som skulle være med. Så var det endelig tid for avreise. Den nye raceren svarte til forventningene og jeg føk av gårde. Riktig nok i en litt uvanlig stil, ettersom setet er 5 cm høyere enn styret. Guiden vår i dag var Jûrg, en tysk mekaniker med null mimikk i ansiktet og helt uten engelske ord i munnen. Et lite sjarmtroll med andre ord. All kommunikasjon med ham var fra første stund utelukket. Til alt hell ble det bestemt at guiden Stepanie også skulle være med i dag. Hun er jo helskjønn og vil alle vel hele tiden. Vi syklet og syklet og jeg tenkte at YES nå er kondisen bedret, jeg begynner å forstå girsystemet og racerbike er definitivt noe for meg også.
Vår guide Jûrg, kjørte seg noe så inni olivenskogen vill, og vi måtte bare følge etter ham. Opp og ned bakker - hele tiden. 70 graders helning minst. Kilometer på kilometer. Trodde jeg skulle daue. For å si det sånn: raceren gikk ikke fremover eller oppover av seg selv.
Til alt hell er gruppen min så fantastisk morsom at det ble en opplevelse av de helt store. Slik dagen utviklet seg så kom det ganske godt med. Jeg lo så jeg gren og innimellom så bare gren jeg. I ettertid er vi overbeviste om at vi så både skilt til Milano og grensen til Sveits.
Da klokken passerte 1530, alle vannflaskene var tomme og alle krefter rent ut for lengst, tok Stephanie kontrollen. Hun kommanderte oss inn på en kafe, ringte hotellet og forlangte at noen måtte komme og hente oss. Vel plassert rundt kafebordene oppdaget vi at Jûrg ikke var kommet inn. Vi vurderte om han fortjente å sitte der ute i regnet og fryse på seg en liten influensa. Men gjett hva? Fyren hadde hevet seg på hjulene og var på vei hjem til hotellet på egenhånd.
Felice hentet oss og fikk oss trygt tilbake på hotellet. Da var klokken nesten 1700 og alle andre hadde vært her i timesvis.
Det siste jeg hørte før jeg gikk for å bysse lalle, var at det tyske paret hadde med en Garmin. Da de koblet den til pc?en viste den 1500 høydemeter i dag! Slå den!
If you want to get fit, go Panoramic!

I dag var dagen kommet for å "toppe" opp gruppe 1. Føgende stilte til start: Morten, Fredrik, Frank, Trond, Frode Jarle, Frode, Arne Cannon, Lasse, Arne Marine, Jon Anton og Knut Roger. I tillegg var det 3 engelskmenn og 2 fra sveits + vår italienske venn Felice. Turen skulle i hovedsak gå til fjellet Villagrande på ca 1000 moh.
Starten gikk forykende og etter en stund ble det for tøft for Jon Anton. Han returnerte til hotellet.

Etter ca 55 minutter startet den skikkelige stigningen. Da var det allerede mange slitne bein. Stigningen opp til Villagrande gikk puljevis med ÅCK i de fleste puljene (naturligvis). Fredrik påstår som vanlig at han var først opp.


Etter toppen kjørte vi ned til San Leo der vi hadde vår kaffeøkt.
San Leo (borgen)



På vei til BBQ hos Marinas landsted fikk Frode problemer med kjede. Frank og Arne Marine slapp seg ned for å hjelpe mens resten ventet på trappen til Marinas gjestehus.






Resten av turen gikk pyntelig for seg uten nevneverdige uhell.
Profilen for turen:
dagens profil

Fakta: 106 km,1222 høyedmeter, ca 29 km/h.

Gruppe 2
Planen for resten av gjengen med unttak av Linda var tur til San Marino.
Vi startet rolig opp til Trarivi og to pungteringer sørget for at vi var stive i beina før vi startet en 7 km klatring opp til Fiorentino. Klatringen fortsatte helt til toppen av San Marino, hvor det ble drukket cappuchino. Guiden sa vi måtte ta det med ro ned fra San Marino, det var ingen som holdt følge med han. Utover Marecchia Valley gikk det i 40+ og Åsane og UK holdt farten oppe frem til Marinas BBQ.

På turen hjem fikk vi med oss noen slitne avhoppere fra gruppe 1, i tillegg til noen "wannabees" fra gruppe 3 (les: Israelere). Det gikk tidvis friskt gjennom diverse bysentre. Ca 100 km og 1200 høydemeter.

Group Linda
Linda hadde nok en fantastisk dag. Gruppen var med på BBQ der hun følte hun var med i en film der vi gikk rundt en stor villa og spiste grill mat og pratet med masse folk, og det var faktisk det vi gjorde!

tirsdag 21. april 2009

Tirsdag 21. april

Nok en dag med noe utrygt vær men tørr asfalt ved start og stor optimisme ved frokostbordet. I dag var det en "rolig" dag for flere. Bare Morten, Fredrik og Frank ble med gruppe 1. Linda ble med en lengre tur med gruppe 4 - lengre enn langt faktisk men dette vil Linda fortelle om litt senere i dag.

Gruppe 1.
I følge Fredrik var det fire fjell og Åsane vant alle!! Og det var gøy! Han hilser til nesten alle hjemme! Hei og Hå!
Hvis dere lover å ikke si det til noen så kommer en hemlighet. Frank punkterte fire - 4 - ganger i dag. Han låner patroner og slanger ann mass!! Vår sympatier går til Sissel.

Fakta for 87 km, 1600 høydemeter og snitt på ca 27.
Profil fra turen:


Noen bilder fra turen:









Her er en skinke fra en av deltakerene. Gjett hvem?? Tips: Han jobber i samferdselsnæringen!





Gruppe 2.
Rolig start med vår ypperlige tyske guide Marcus som ført oss ut av Riccione på en dag da det var uvanlig mye trafikk. Syklene som er til leie her nede er tydeligvis ikke helt tipptopp. Mange skjellord ved giring i dag. Værst gikk et utover Knut-Roger som fikk kjede på både ut og innside. Ved toppen av det første lange stigningen fikk han utmerket assistanse av guide Marcus.

Vår venn fra Østlandet er en kraftig kar: Han trødde av kjedet og må derved bli hentet av hotellet blide betjening. Her er n oen flere bilder fra turen:






Fakta for turen (klikk på bildet for detaljer):

91,2 km, 1187 høydemeter, snittfart 22,5