I dag har det vært et eventyr her nede! Møtte opp på pir 58 i god tid. Like før start oppdaget jeg at jeg hadde glemt hanskene. Måtte i hui og hast opp igjen på hotellet. Vel nede på pir 58 igjen så oppdaget jeg at jeg hadde glemt brillene, som jeg tok av da jeg leitet etter hanskene. Min fantastiske gruppe ville vente og jeg av gårde opp på hotellet igjen. Vel nede på pir 58 var det felles opptelling av alle mine eiendeler som skulle være med. Så var det endelig tid for avreise. Den nye raceren svarte til forventningene og jeg føk av gårde. Riktig nok i en litt uvanlig stil, ettersom setet er 5 cm høyere enn styret. Guiden vår i dag var Jûrg, en tysk mekaniker med null mimikk i ansiktet og helt uten engelske ord i munnen. Et lite sjarmtroll med andre ord. All kommunikasjon med ham var fra første stund utelukket. Til alt hell ble det bestemt at guiden Stepanie også skulle være med i dag. Hun er jo helskjønn og vil alle vel hele tiden. Vi syklet og syklet og jeg tenkte at YES nå er kondisen bedret, jeg begynner å forstå girsystemet og racerbike er definitivt noe for meg også.
Vår guide Jûrg, kjørte seg noe så inni olivenskogen vill, og vi måtte bare følge etter ham. Opp og ned bakker - hele tiden. 70 graders helning minst. Kilometer på kilometer. Trodde jeg skulle daue. For å si det sånn: raceren gikk ikke fremover eller oppover av seg selv.
Til alt hell er gruppen min så fantastisk morsom at det ble en opplevelse av de helt store. Slik dagen utviklet seg så kom det ganske godt med. Jeg lo så jeg gren og innimellom så bare gren jeg. I ettertid er vi overbeviste om at vi så både skilt til Milano og grensen til Sveits.
Da klokken passerte 1530, alle vannflaskene var tomme og alle krefter rent ut for lengst, tok Stephanie kontrollen. Hun kommanderte oss inn på en kafe, ringte hotellet og forlangte at noen måtte komme og hente oss. Vel plassert rundt kafebordene oppdaget vi at Jûrg ikke var kommet inn. Vi vurderte om han fortjente å sitte der ute i regnet og fryse på seg en liten influensa. Men gjett hva? Fyren hadde hevet seg på hjulene og var på vei hjem til hotellet på egenhånd.
Felice hentet oss og fikk oss trygt tilbake på hotellet. Da var klokken nesten 1700 og alle andre hadde vært her i timesvis.
Det siste jeg hørte før jeg gikk for å bysse lalle, var at det tyske paret hadde med en Garmin. Da de koblet den til pc?en viste den 1500 høydemeter i dag! Slå den!
If you want to get fit, go Panoramic!
I dag var dagen kommet for å "toppe" opp gruppe 1. Føgende stilte til start: Morten, Fredrik, Frank, Trond, Frode Jarle, Frode, Arne Cannon, Lasse, Arne Marine, Jon Anton og Knut Roger. I tillegg var det 3 engelskmenn og 2 fra sveits + vår italienske venn Felice. Turen skulle i hovedsak gå til fjellet Villagrande på ca 1000 moh.
Starten gikk forykende og etter en stund ble det for tøft for Jon Anton. Han returnerte til hotellet.
Etter ca 55 minutter startet den skikkelige stigningen. Da var det allerede mange slitne bein. Stigningen opp til Villagrande gikk puljevis med ÅCK i de fleste puljene (naturligvis). Fredrik påstår som vanlig at han var først opp.
Etter toppen kjørte vi ned til San Leo der vi hadde vår kaffeøkt.
San Leo (borgen)
På vei til BBQ hos Marinas landsted fikk Frode problemer med kjede. Frank og Arne Marine slapp seg ned for å hjelpe mens resten ventet på trappen til Marinas gjestehus.
Resten av turen gikk pyntelig for seg uten nevneverdige uhell.
Profilen for turen:
dagens profilFakta: 106 km,1222 høyedmeter, ca 29 km/h.
Gruppe 2
Planen for resten av gjengen med unttak av Linda var tur til San Marino.
Vi startet rolig opp til Trarivi og to pungteringer sørget for at vi var stive i beina før vi startet en 7 km klatring opp til Fiorentino. Klatringen fortsatte helt til toppen av San Marino, hvor det ble drukket cappuchino. Guiden sa vi måtte ta det med ro ned fra San Marino, det var ingen som holdt følge med han. Utover Marecchia Valley gikk det i 40+ og Åsane og UK holdt farten oppe frem til Marinas BBQ.
På turen hjem fikk vi med oss noen slitne avhoppere fra gruppe 1, i tillegg til noen "wannabees" fra gruppe 3 (les: Israelere). Det gikk tidvis friskt gjennom diverse bysentre. Ca 100 km og 1200 høydemeter.
Group Linda
Linda hadde nok en fantastisk dag. Gruppen var med på BBQ der hun følte hun var med i en film der vi gikk rundt en stor villa og spiste grill mat og pratet med masse folk, og det var faktisk det vi gjorde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar